LOADING...

LOADING...

LOADING...

LOADING...

LOADING...

LOADING...

LOADING...

LOADING...

LOADING...

LOADING...

LOADING...

LOADING...

LOADING...

LOADING...

LOADING...

LOADING...

LOADING...

LOADING...

LOADING...

LOADING...

LOADING...

LOADING...

LOADING...

LOADING...

LOADING...

Delt-i-to
Aisake ble klekket under stjernehimmelen for mer enn 16 år siden og den nysgjerrige og livskraftige krokodillen ble det tidlig knyttet store forventninger til. Brystplatene hans folder seg som to spiraler lik merkene til ur-kongene og hele området frydet seg over velsignelsen. Aisake (han ler) har lurt og spilt dødelige puss på både bytte, jegere og andre krokodiller langs elven Sepik i østre deler av papa ny guinea siden han klekket og fikk slik navnet sitt av den lokale stammen av krokodillemenn. Ved en anledning gjorde Aisake et spesielt farlig puss som involverte både en vannbøffel, en krokodillemann og en gekko mot en av de andre store krokodillene i sin flokk og ble som «belønning» skamfert i ansiktet slik at han har et litt for langt «smil» på den ene siden. Ved hans store forandring skjedde det noe uforklarlig og en urgammel ånd tok del i drømmen hans - ånden Kriikrii hadde en vilje så sterk at den blandet seg med Aisake og ble ett med ham, ikke bare i sjel og kropp, men også i personlighet. Aisake og Kriikrii ble «Delt-i-to» og området var dobbelt velsignet. En budbærer fra urtiden var kommet til landet. I menneskeham gikk Delt-i-to opp på elvebredden og slo seg ned med krokodillemennene en tid for å få sine merker blant dem. Han jaktet, sloss og drømte med krokodillemennene. Fremst blant dem var Store hytte, en prest, som lærte Delt-i-to om mange krefter. Da Store hytte skulle gi ham sine siste merker slik at hans rang ble kjent, så den gamle dragen månens forbannelse - frøene i pungen til Delt-i-to er døde. En forferdelig ulykke over landet. De gråt og drømte, søkte svar i bein, skar seg med store kniver og røykte tobakk. Ingen svar kom. Drageprinsen Delt-i-to bare lå i elven som en stokk og lagde ikke mere hyss. Det var sorg og kvinnene jamret seg, de slo seg til blods på innsiden av lårene og gikk ut i vannet for å gi liv i pungen. Ingenting hjalp. Gekko klatret i trærne og ropte mot måne - ikke svar. Bøffel kastet seg i elven - Delt-i-to - åt han. Ingenting hjalp. Frøene var øde. De hvite ble flere i landet og det var døende. Den store stokken Delt-i-to slumret i sin straffedom i elven og fløt stadig nærmere det store havet. Ved elvemunningen hørte prinsen-som-ler-i-sorgen-han-som-er-to-i-en-som-ikke-skal-så-sine-frø-i-elven en fremmed sang som fløt over vannet. Mange soler lyste på nattehimlen og delt-i-to så etter en ledesol. Han fløt og svømte som besatt mot sangen. Sangen fortalte om mange tider, om heltemot og grusomme forbannelser, om fem vinder - en tiki i en brennende brønn, en veldig blekksprut fra havets dyp, underverdener og flyvemaskiner. Lengre og lengre ut på det åpne havet svømte den-gråtende-glade-dragen. Han var i stor fare, og møtte mange fremmede ånder og dyr, han ble fortalt at sangen kom fra en hemmelig øy. Fra en mektig trollmann, en prest med sorte bukser og en veldig krok, en mann av folket. Vinden fortalte at Loto, halv mann, halv udød sang en sang om tiden, om alle tider. Delt-i-to fortsatte å svømme, buken full av fisk. Sangen fylte hele han-som-ler-mot-døden-men-ikke-kan-vinne og han spiste ikke mer, han svømte og hvilte ikke mer. Sangen viste drager, en evig nattehimmel og dampende steinrekker i bevegelse mot månen. Sangen fylte elver i havet og delt-i-to sank som en råtten stokk. Drømmen og minnene ble stadig dypere og han sank, og sank. Kolossale skapninger i mørket bortenfor sol. Han så begynnelser, skapninger før underverkene, evige ånder og liv i dypet. Og han sank. Mektige hender og finner løfter han fra dypet - gir liv og luft. Grå frender hvisker om vinden med sorte ben og hans skjulte lagune. Han-som-er-delt-i-to forteller om sangen og tiden - det er den samme, sier haiene. Den delte drømmer om stjernene, månen og dragene - han fører deg dit, sier de urgamle. Prinsen gråter over sin tomme pung - du er dobbelt velsignet, sier jegerne - Loto av folket er din skjebne. Tømmerstokken skyller i land på lagunen. Det er godt. Det er en stjernenatt. Det er godt. Delt-i-to hviler i natten og takker solene. Sangen fyller luften på alle kanter. Det er godt. Ved mor står opp reiser delt-i-to seg i sin sanne form og roper i kor ut i dagen - Loto, med dødens bukser, trollmann av de fem vinder, sanger av tidens elver - jeg, Kriikrii!! Han-ler Delt-i-to har forlatt elven, svømt over havet, druknet i dypet for å følge din sang og vil forenes med deg! Slik begynner delt-i-to sin sang.
2.9.21

LOADING...

LOADING...

LOADING...

LOADING...

LOADING...