Thomas Brown er død

Han er død i flere dimensjoner. Vi besøkte liket i tidslinje X. Året var 1938, kanskje 1939. I San Fransisco. Jeg kjenner ikke Thomas Brown, men jeg skulle finne ut hvem eller hva som drepte han. I X har Frihetsgudinnen sverd, og ikke fakkel. En mer voldsom tid enn denne - om noe slikt er mulig?

Jeg og Bilal, den allestedsnærværende ørken krigeren, besøkte liket. Han var udiskutabelt død, det var ikke tegn til vold, men han hadde et slags rødlig skum i munnvikene og øynene bulte på en unaturlig måte. Hjertestans sa portøren, «han bør brennes» sa jeg og signerte papirene som om vi var hans nærmeste.

Bilal forsynte seg grådig i hans få eiendeler. Marokkaneren hadde en usunn fiksering på døden, ikke overraskende egentlig, men hans mestere forbød dødsmagi, og han ble dratt mot det lik en gribb mot et kadaver. Det som var igjen etter Bilals plyndring var uten interesse, men jeg tok dressen for å ha enda en reserve.

Det var en rest av ond energi i klærne, helt klart av typen som tar livet av deg. Utenfor likhuset tok jeg på hatten og jakken. Jeg kjente hvordan kreftene mine ble tappet. Det luktet som den røde tåken i Shanghai av jakkeslaget.

Senere fant vi ut hvor Brown døde. I et smug bak en tysk skomaker hadde han støtt på en av Michaboshis frontmenn, Brown var en selvlært trollmann og ingen utfordrer for denne djevelen. Funnene i bakgaten lot oss knytte demonkongen og Sort Sol. En uhellig allianse på tvers av kontinentene og tiden selv. Vindenes overbevisning ble betydelig styrket.

Jeg og Bilal hadde en krangel den dagen, den første av flere. Den dreide seg om den eneste eiendelen av verdi fra Browns likkiste - en kortstokk. Ganske alminnelig utseende med blå-rutet mønster på baksiden og lurvete etui. Den ene av to jokere var stygt brent og spar konge brettet. Død manns kortstokk. «Med denne kan jeg spå i fremtiden» sa jeg. «Den er min» sa Bilal. Det ble ubehagelig.

7.7.21