Falsk vanndjevel

I de mange ukene med forgjeves håp om å igjen oppleve palmedragens duvende vandring over vestsiden av øya fant jeg flere underlige arter i terrenget. Dinosaurene hadde aldri den store tiltrekningen på meg, og det gjaldt å se forbi deres umiddelbare attraksjon og tilstedeværelse for å finne de virkelige miraklene på Tyrannis.

I våtmarkene hvor palmedragen hadde slukket tørsten fant jeg et yrende liv av fisker og amfibier. De fleste anakronismer av moderne arter man kunne vente i slike områder, maller og padder, store insekter, og vanvittige mengder forvokste mygg. Som feltmagiker er jeg åpenbart på jakt etter moe annet.

Det er på en måte to separate, men parallelle økosystemer på øya, ett for de biologiske artene, som en tidskapsel fra urtiden hvor dino-artene dominerer, og ett for de mytologiske artene, med utspring i de voldsomme energiene i arkipelagoet. Energiene er aller sterkest på Tyrannis og det er flere magiske brønner og kilder spredt ut i landskapet. Det virker som noen mytologiske arter har trengt inn i virkeligheten utefra, så som nexarianeren, mens andre har oppstått spontant eller utviklet seg på stedet så som kjøttormen og rottefønixen, mens kue-tei kanskje er manipulert for å utføre en funksjon.

Den falske vanndjevelen gav jeg navn etter de røde hornaktige utvekstene på hodet og ut fra øynene. Jeg antar at den tilhører kategori to av magiske vesener og er spesifikk for stedet. Det myldret av dem i de dypere delene av våtmarken, der hvor skogen formelig fortsatte under vann. Energiene som stiger opp i vannet har klare resonanser av mineralriket, med toner av rødt og tyngdekraft. Men er flyktige og vil ikke holde seg i vannet når jeg forøkte å ta det med i flasker. Det virker som partiklene som fester seg på disse energiene er matkilden for vanndjevelen, for den suger det inn i kjeften med stor apetitt.

Jeg lyktes i i fange to stykker med håven da jeg tømte en flakong med kildefrisk ur-energi fra utspringet nær bambuslunden. De svømte energisk mot overlaten og et frydefullt fargespill for over skinnet dens når de mesket seg i energien. Til min glede klarer de seg også på land, og jeg har satt ut eksemplarene i dammen ved hytten min der de ser ut til å trives på restkraften fra hovedkilden.